Refleksjonsnotat kring arbeidskrav om kunst og formkultur. (Refleksonsnotat arbeidskrav 3)

Arbeidskrav 3 skulle vere den innleveringa som den muntlege eksamenen vår skulle baserast på.
I arbeidskravet skreiv eg om endringane i produksjon av  brukstekstilar frå byrjinga til slutten av 1800 talet. Eg hadde som utgangspunkt tenkt og fokusere på plantefarging og overgangen til bruk av syntetiske fargar , men som det som ofte skjer så utvida oppgåva seg, og på sett og vis tok ho ei anna retning. Det eg enda opp med å skrive vart då brukstekstilar generelt på byrjinga av 1800-talet, kva tekstilar dei hadde, og korleis dei produserte dei. Deretter gjekk eg over til industrialiseringa og dei første fabrikkane vi hadde i Noreg. Eg såg på kvifor det var lønnsamt og drive fabrikk, og korleis bøndene no nytta råstoffa sine som dei vanlegvis hadde nytta til eigen produksjon av produkt.

Årsaka til at eg enda opp med akkurat denne problemstillinga var mi glød for historie. Eg synast det er så spennande og sjå forskjellen på plantefarga tekstilar og syntetisk farga tekstilar. Etter eit besøk på Dei Heibergske samlingar saman med høgskulen, tok eg meg i å undre meg over kor store forskjellar det var på fargane på produkt i dei ulike utfalla av farging, og at bruken av ull og lin var det som dominerte tidleg 1800-tall. Når eg byrja å skrive på oppgåva, og lese på aktuelle kjelder gjekk det små lys opp for meg heile tida, og informasjonen eg fann hjelpte meg å underbygge tankar eg hadde om dette. Ved hjelp av historie om levesettet til menneska i Noreg på tidleg 1800-tal innsåg eg med eitt kvifor bruken av ull og lin dominerte dei norske brukstekstilane.  

Dette var ei oppgåve eg vart inspirert av å skrive, eg har lese mykje og vore engasjert i arbeidet mitt. Problemet mitt var å «snevre» inn stoffet mitt slik at eg fekk plass til alt eg hadde med. I bøker og nettartiklar fann eg mykje stoff om tida før industrialiseringa, om plantefargar og kva konsekvensar industrialiseringa fekk for Noreg. Eg fann og mykje informasjon om kva type tekstilar dei ulike fabrikkane produserte og kva anna produksjon dei dreiv med som fargeri, spinneri, bleikeri og liknande. Det eg sitt att og kjenner på etter at eg er ferdig med oppgåva er at eg verkeleg kunne tenkt meg å lese meir om kva typar maskiner som vart nytta i tidleg produksjon i Noreg,  og korleis produksjonen gjekk for seg. Dette var svært vanskeleg og finne noko om, og eg ville gjerne ha tileigna meg meir kunnskap om dette for å få det store bilete av kor stor endringane av brukstekstilar verkeleg var.

Eg har lært mykje ved å arbeide med denne oppgåva, samt starta og reflektere over kvifor heimestrikka genserar har ein så mykje større verdi, enn ein genser eg har kjøpt for 300 kr på Cubus. Eg kjenner på at eg gjerne vil lære meir om produksjon av ullgarn, plantefarging, og bruke mykje av denne kunnskapen om arbeid med ull vidare til arbeidet mitt som framtidig kunst og handverklærar. Der er så mange moglegheiter der vi kan nytte dette i lys av kompetansemåla, og bruk av historia som tverrfaglege arbeid i barneskulen.